VENNER FOR LIVET Preken ved åpningen av Ungdomsåret 2013

Bergen domkirke, 13.01.13 Prekentekst: Kol 1, 15-20

Prekenteksten for dagen i dag, 2. søndag i åpenbaringstiden, er hentet fra apostelen Paulus sitt brev til Kolosserne i det første kapittel, og det er Jesus han skriver om:

 Han er den usynlige Guds bilde,
          den førstefødte før alt det skapte.
          
    16 For i ham er alt blitt skapt,
          i himmelen og på jorden,
          det synlige og det usynlige,
          troner og herskere,
          makter og åndskrefter –
          alt er skapt ved ham og til ham.
          
    17 Han er før alt,
          og i ham blir alt holdt sammen.
          
    18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
          Han er opphavet,
          den førstefødte fra de døde,
          så han i ett og alt kan være den fremste.
          
    19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
          
    20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
          det som er på jorden, og det som er i himmelen,
          da han skapte fred ved hans blod på korset.

Slik lyder Herrens Ord

Det finnes et offentlig nettsted som heter ung.no. Her kan ungdom skrive inn og fortelle om sine erfaringer og stille spørsmål om alt mellom himmel og jord som de er opptatt av, om forelskelse, om mat og kropp og sex og musikk og mye mer. 

Det er interessant for en eldre herre som meg å titte inn her og få et blikk inn i unge menneskers verden.

Her er en liten smakebit på noe jeg fant: En som heter Andreas gir råd om hvordan han mener en gutt bør gå fram for å ta kontakt med jenta han er interessert i:  «Jeg tror det beste er at han sier hva han føler til en kompis, som kan presse han og si: "Go and get her, tiger! Dette klarer du!".

Var det et godt råd? Det var i hvert fall morsomt skrevet. Men alt som står på ung.no er ikke like morsomt. 

Her har for eksempel en jente som kaller seg Hanne, skrevet følgende innlegg: «Jeg går i niende og begynte på en ny skole første semester, og har ikke fått noen nye venner. Det er som om jeg er usynlig. Jeg tør ikke å si noe i grupper, for hvis jeg gjør det føler jeg meg bare usikker. Så da er jeg heller stille. Nå på min nye skole finnes det noen jeg har lyst til å bli venner med, men jeg er redd for å prate med dem. Tenk om de syns jeg er rar, jeg tør liksom ikke å bare gå frem og prate med dem. Hva skal jeg gjøre???»

«Tenk om de syns jeg er rar».

Hanne er redd for at hun ikke er bra nok, ikke holder mål.

For mange ungdommer det nettopp dette som er problemet: Hva mener de andre om meg? Ser jeg bra nok ut? Er jeg passe flink på skolen, ikke for dum, men heller ikke for flink? Hva skal jeg snakke med dem om?

Det er mye som er flott å med å være tenåring. Men mange har kanskje til tider kjent det som Hanne: «… jeg føler meg bare usikker»

Mange ungdommer spør seg omtrent dette: Har jeg noen jeg kan regne helt sikkert som min venn? Noen har opplevd at hun eller han som de trodde de var venn med i går, ikke er det på samme måten i dag. Uten at de helt skjønner hvorfor.

Det er vondt å være ensom, mangle venner.

Hanne sier det slik: «Det er som om jeg er usynlig»

II

I dag markerer vi åpningen av Ungdomsåret 2013 i Bjørgvin bispedømme (Hordaland og Sogn og Fjordane fylker). Dette året vil vi snakke med unge mennesker fra 15 år og oppover – og si til dem: Du er sett. Du er ikke usynlig. Om ingen andre ser deg og vet hva du tenker og hvem du er, så har du likevel en venn. 

Du er skapt av Gud, og han angrer ikke på deg. Det har han aldri gjort. Du behøver ikke være alene. Du har en venn.

Ungdomsåret har et motto: «Venner for livet». Gud vil være din venn og min venn. Det var jo det som var meningen fra begynnelsen av.

Men historien om menneskene handler om at vi har gjort oss selv til Guds uvenner. Han har gitt oss livet og alt, men vi har vendt ham ryggen. Da mistet vi retningssansen og gikk oss bort.

Den første jula i Betlehem begynte Guds leteaksjon etter sine bortkomne venner.  For å være vår venn ble Gud en av oss i gutten Jesus. Han skulle ta oss med hjem til Gud.

I den bibelteksten vi hørte lest, står det slik: «ved Jesus ville Gud forsone alt med seg selv»

Og i teksten fra Johannesevangeliets første kapittel, som leste tidligere i gudstjenesten, ble det sagt om Jesus: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd»

III

Hvis jeg har gjort noe dumt og ødelagt et vennskap. Kan jeg da gjøre noe for at vi skal bli venner igjen? Ja, jeg kan be om tilgivelse!

Slik er det også med vennskapet vi ødela med Gud. Jesus sier: «Du er tilgitt. Jeg har forsonet deg med Gud. La oss være venner. Jeg vil være din venn alltid. Uansett hva du gjør – så har du meg. Det er ikke bare det at jeg tåler deg, men jeg liker deg, ja – jeg elsker deg! Du er elsket ikke fordi du er flink men fordi du er du.»

Det handler denne sangen om som Irene Tianshu Bernhoft skal synge: SANG

http://www.youtube.com/watch?v=uWKkdgyJ_NI

“Could you send someone who will love me for me. Not for what I have done or what I will become.”

«Kunne du sende noen som vil elske meg for den jeg er, og ikke for det jeg har gjort eller skal bli.»

Og Gud svarer: Ja! Ja! Ja! Det er jo det jeg har gjort.

Dere som er i kirken i dag har fått utdelt et program med et bilde på forsiden. Det er et bilde vi kommer til å bruke mye i Ungdomsåret.

Det er et svært gammelt bilde, et ikon fra 600-tallet, som viser Jesus og en mann med skjegg. Det heter Jesus og hans venn. Begge står og ser rett på oss. Begge er omtrent like høye.

Hva er spesielt med dette bilde? Jesus har lagt hånda over skulderen til vennen sin.

Det er dette vi vil fortelle i Ungdomsåret: Du har en venn. Han har langt hånden på skulderen din, og vil gå sammen med deg gjennom livet. Blir du med?