RESERVASJONSRETT VED ABORT OG VED AKTIV DØDSHJELP
Skal fastleger kunne reservere seg mot å henvise til
abort? Et stort flertall av våre politikere går mot dette. Kronargumentet er at
ingen kvinne må oppleve noen form for hindring på sin vei mot en lovlig utført
abort. At noen fastleger ikke vil medvirke til å avslutte et spirende
menneskeliv og ber om rett til å reservere seg mot dette, veier mindre enn
kvinners friksjonsfrie adgang til en helsetjeneste.
Men hva hvis det blir tillatt å gi aktiv dødshjelp (eutanasi)
eller assistert selvmord, der legen skaffer et dødbringende middel som
pasienten selv inntar? Vil man da argumentere tilsvarende dersom fastleger eller
andre leger blir involvert i prosessen og ønsker å reservere seg?
Jeg er redd problemstillingen er både relevant og
aktuell. Fremskrittspartiet, som sitter i regjering, går i sitt prinsipprogram
inn for aktiv dødshjelp. I dag er dette allerede tillatt i Belgia, Nederland og
Luxemburg, mens legeassisterte selvmord er tillatt både i noen delstater i USA
og i Sveits. Meningsmålinger viser at et flertall av nordmenn er åpne for det
samme også hos oss. Så hvor urealistisk er det at adgangen til aktiv dødshjelp
eller legeassistert selvmord kan bli norsk lov i løpet av et par tiår?
Svært mange leger vil ikke medvirke ved slik «legehjelp». Legeforeningens leder har da også uttalt at hvis aktiv dødshjelp tillates i Norge, må legene få anledning til å reservere seg, både mot å utføre og mot å henvise.
Men vil flertallet av dagens politikere gi dem en slik reservasjonsrett? Neppe. For de er fremfor alt opptatt av at folk må få sine lovlige helsetjenester, uhindret av legers eventuelle samvittighetskvaler i saker som gjelder liv og død. Eller?
Jeg etterlyser her en refleksjon som spør etter konsekvens og sammenheng, ikke bare i møte med utfordringer som er aktuelle i dag, men også overfor problemstillinger som dessverre kan møte oss i fremtiden.